«Sannelig, sannelig, jeg sier dere:
Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.» Joh. 12,24.

Disse ordene sa Jesus til to av sine disipler, Fillip og Andreas, da han red inn i Jerusalem på palmesøndag.

Hvis ikke hvetekornet hadde falt i jorden, ville det ikke blitt noen frukt. Det liv som skulle spire og bære frukt, måtte dø for at denne rike frukten skulle bli en virkelighet. Det var på korset «hvetekornet» falt i jorden og døde.
hveteaksHvetekornet som falt i jorden og døde, taler om Jesu dypeste fornedrelse, da han gikk i døden for syndere, det vil si, for alle mennesker.

I skrivende stund er det fortsatt vinter ute, snøen ligger i tykke lag over landskapet. Ennå er det den «stille» tiden, da naturen ligger svøpt i sin vinterdvale.

For noen dager siden satt jeg og grunnet litt på dette fantastiske skaperverket, tenk at under lag med snø og is, finnes det liv som bare venter på våren.

Etter hvert som dagene går, vil solen slippe sitt livgivende lys og sin varme over landskapet, slik at snøen og isen smelter bort.

Frøene ligger klare i jorden, klare for å spire frem som et synlig bevis på liv.

Det er nesten utenkelig at det er et mangfold av liv i det skjulte, det som nå ikke kan ses, men som likevel er der, fortsatt godt gjemt under det kalde vinterlandskapet.

Du og jeg ser ikke dette livet nå, men vi tror på det allikevel, vi vet at våren kommer med nytt liv.

Slik er det også med det verk Jesus har gjort for oss, vi må tro på Jesu død og oppstandelse, som i Jesu ord, er billedliggjort som hvetekornet som faller i jorden og dør, men som deretter bærer mye frukt. Dette er det sentrale i påskebudskapet; hvetekornet, det vil si Jesus, måtte dø, for at vi skulle få liv. Det handler om å kjenne ham (Jesus), og kraften av hans oppstandelse!

Med ønske om en velsignet påskehøytid!