Dette spørsmålet har blitt stilt mange ganger gjennom historien, helt fra da kvinnene kom til den tomme graven, og de første vitnesbyrdene kom fra mennesker, som kunne bekrefte at de hadde møtt Jesus.
Paulus skriver om Jesu oppstandelse til menigheten i Korint (1. Kor. 15. 14+17+20).
«Men er ikke Kristus stått opp, da er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom. Men hvis Kristus ikke har stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder. Men nå er jo Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av de som har sovnet inn.»
Mange mennesker møtte Jesus rett etter hans oppstandelse, og i løpet av to tusen år har millioner av mennesker opplevd å møte Jesus, de som i tro har tatt imot budskapet om hans død og oppstandelse. De har fått erfare det som vi synger i Grundtvigs vakre påskesalme:
«Redningsmannen er oppstanden, er oppstanden i morgengry!»
Edmond Budrys salme som ofte synges i påsken, peker på oppstandelsens kraft, og det mektige budskapet i salmen lyder slik:
«Deg være ære, Herre over dødens makt! Evig skal døden være Kristus underlagt.»
Andre verset begynner med følgende tekst:
«Se, Herren lever! Salige morgenstund! Mørkets makter bever. Trygg er troens grunn.»
Hans Inge Fagerviks sang om tvileren Thomas, beskriver det dramaet som utspant seg rundt Thomas, og de andre disiplene etter Jesu død, og ved hans oppstandelse.
Sangen beskriver den uvirkelige situasjonen da Jesus kommer til dem, og gleden de kjenner ved å se Jesus igjen.
Hovedbudskapet i sangen er følgende:
«Han lever, han lever, han lever, Jesus har stått opp igjen.
Han er ikke lenger i grava, nå har jeg møtt frelseren.
Han lever og jeg skal få lov til, å gå med beskjed.
Om at Jesus lever fremdeles i dag, det er ingen tvil om det.»