
Menigheten står for øyeblikket uten ansatt pastor
Siden Lars Aasen avsluttet sitt engasjement etter til sammen ca. 15 år, har menigheten vært ledet av Stig Rune Sagberg. Han er leder for lederrådet og har det overordnede ansvar for menigheten.
Det arbeides aktivt med å få ansatt ny pastor.
- Detaljer
- Skrevet av: Tormod Jahren
Lars Aasen ble pastor 1. januar 2013
"Jeg ønsker å være en del av bygda", sier Lars.
Han er født og oppvokst i Åsvang og må betegnes som en rotekte åsgarding. Fra nyåret 2013 overtok han som pastor av Vallset Pinsemenighet i Åsvang. Lars var også pastor på Betel fra 1997 til 2004. Ellers har han vært pastor og predikant i flere menigheter omkring i landet.
Tømmervinsj, motorsag og lastebil på gårdsplassen forteller oss at Lars er en mann som trives med kroppslig arbeid, og aller helst i skogen.
Lars skal jobbe 50 prosent på Betel. Han ønsker å knytte bånd til folk i bygda med sin oppgave.
Virkegrenene på Betel er spredt fra søndagsmøter, egne familiemøter, ungdomsarbeid, formiddagstreff, musikkgrupper og engasjement med misjon til bistandsarbeid i andre land. Lars ønsker å være med på å videreføre en moderne menighet.
- Jeg tror menigheten kan tilpasse seg en ny tid med at de slipper til de unge. De unge representerer en moderne tid. Det er også viktig at vi har lavterskeltilbud der folk kan komme uten at det skal være noen barriere å bestige. Vi skal ha et tilbud som appellerer til folk. Jeg tror Betel har tatt mange skritt i retning av at vi er en tidsaktuell menighet, sier Lars.
Det er 75 medlemmer på Betel i dag (2013). I løpet av menighetens levetid er det mange personer i bygda som har hatt en tilknytning til Betel i kortere eller lengre perioder.
- Mange av dem som har vært på Betel i perioder kan si at det har vært en del av fortiden deres uten at det er vanskelig. Jeg tror det var vanskeligere før. Da var det et klarere skille mellom de som gikk på Betel og de som ikke gjorde det. Slik er det ikke i dag, sier Lars.
Men 1. juni var det slutt for denne gang
1. juni 2021 sluttet Lars som pastor fo menigheten, etter til sammen ca. 15 års tjeneste. Det står det respekt av!
Men han bor fortsatt midt i Åsvang og vil bli å se på Betel i flere sammenhenger, nå som frivillig bidragsyter.
Han vil selvsagt også, fortsatt, reise som forkynner, i den grad forholdene rundt nåværende jobb, ligger til rette for det.
- Detaljer
- Skrevet av: Vidar Frislie (tekst og foto)
Vallset Pinsemenighet ble stiftet i 1922.
Det vil si, fra starten av var navnet "Betelmenigheten i Vallset". I 1935 ble navnet forandret til Menigheten Betel, Åsvang".
Senere ble det av praktiske grunner igjen endret til "Vallset Pinsemenighet", som den heter fortsatt. De som var med fra begynnelsen var Ole Tangen (forstander), Ole Sjøli (med-eldste), De hadde fire diakoner, Harald Holtet, Kristian Heggelund, Inga Westby og Katrine Westby. Nikolai Westby var kasserer og Jenny Westby hjelpekasserer. Martin Aas var menighetens første sekretær.
Menigheten besto for øvrig av 19 medlemmer. Ser en litt på denne flokken som startet menigheten, er det påfallende hvor mange som opprinnelig kom fra Trysil.
Ennå har vi ikke nevnt Gottfrid Gustavson, som kom fra Sverige via Trysil, der han hadde hatt møter. Leder for menigheten i Trysil, Arthur Bakke, tok ham med til Vallset, hvor han etter hvert slo seg ned og giftet seg med Inga Westby. Han var også menighetens forstander en periode fram til 1927, etter Ole Tangen.
Foruten disse har følgende vært forstandere for menigheten:
Halvor Sjølie har trådt til og tatt ansvar på frivillig basis, i de periodene det ikke har vært ansatt lønnet forstander. Det ble mange år etter hvert, jeg vil tro 40-50 år, der han samtidig med dette drev landhandel på full tid (og vel så det), sammen med kona Magnhild. Han drev også søndagsskole og annet barnearbeid i mange år, hadde tilsyn med Betel og var med i menighetsmusikken.
En uegennyttig innsats som er en fortjenestemedalje verdig.
Øyvind Kristiansen kom hit litt før krigen, og det er en spesiell historie knyttet til det.
Han opplevde at Gud sa til ham at han skulle reise til Vallset. Han tok da toget til Stange, men visste ikke nøyaktig hvor Vallset lå, og hvordan ha skulle komme seg dit. Han gikk imidlertid av toget på Stange og begynte å gå. Ganske snart oppdaget han en liten flokk fugler som hele tiden fløy foran ham. Disse fuglene fulgte ham helt til han kom til Vallset, og han så derfor på dette som direkte ledelse fra Guds.
Sigurd Engen var også forstander en periode.
Olav Bergrud var forstander ca. tre år på begynnelsen av 1970-tallet.
Erling Frelsøy bodde på Hamar mens han betjente menigheten i en periode på slutten av 70-tallet.
På samme måte bodde Knut Jarle Engen på Lillehammer, under sin tid som forstander på midten av 90-tallet.
Innimellom disse periodene var det faste predikanter på kortere eller lengre tid, mens hovedansvaret hele tiden lå på Halvor Sjølie, som alltid sto parat til å ta over. Det var heller ikke snakk om noen dårlig erstatning, han var dyktig på så mange områder, og et godt medmenneske.
Lars Aasen trådte sine barnesko i menigheten, men i 1997 tok han over som forstander, og var det fram til 2004.
Øyvind Hansen ble innsatt som pastor på halv tid i 2009, og ble her til 2012.
Lars Aasen tok "stafettpinnen" på nytt i 2013, og "løp" med den til 1. juni 2021.
Til sammen har Lars Aasen vært forstander/pastor i Vallset Pinsemenighet i 15 år. Det står det i seg selv respekt av. Det er generelt ikke enkelt å stå som leder på sitt hjemsted, men i dette tilfellet må vi si at respekten for Lars bare har økt med årene.
"Utpostene"
Menigheten har også drevet møtevirksomhet på Betania i Vallset (det er nå revet), på Ådalsbruk og på Fredheim i Romedal. I tillegg var det som regel teltmøter forskjellige steder hver sommer, oftest med tilreisende predikanter.
Menigheten teller i dag 80 medlemmer (feb 2022), men har på det meste vært oppe i 120 medlemmer.
- Detaljer
- Skrevet av: Tormod Jahren
- og hvorfor har vi egne menigheter?
Pinsebevegelsen ble startet av Thomas Ball Barratt rundt 1907.
Det hadde vært en prosess for Barratt å komme dit, han var jo egentlig metodistpastor. Men han var etter hvert, på grunn av sitt syn på Den Hellige Ånd, ikke lenger velkommen i Metodistkirken.
Egentlig hadde han bare et ønske om å oppleve det vi leser i Bibelen om det som skjedde på pinsedag etter at Jesus hadde fart opp til himmelen etter sin oppstandelse. Vi leser om at de ble fylt av Den Hellige Ånd og talte forskjellige språk, slik at mange forskjellige folkegrupper forsto hva de sa. De var tilreisende i Jerusalem under pinsehøytiden.
- Detaljer
- Skrevet av: Tormod Jahren