På forsiden av dette månedsprogrammet er det bilde av "Utvandrerkirken" på Norsk utvandrermuseum i Ottestad. Den ble bygd av Ole Haraldsen i 1896, for Oak Ridge Lutheran Church i Houston Minnesota.

I perioden 1830 til 1920 utvandret bortimot 800.000 nordmenn til Amerika, "mulighetenes land". Forholdene her hjemme var dårlige, og mange var fattige, så de satset alt de eide, fulgte drømmen og dro ut i det ukjente. Mange gjorde det bra, mens andre opplevde ny fattigdom, sykdom og død.

Som kristne er vi egentlig utvandrere, vi har ved troen flyttet/utvandret til et annet rike, det Bibelen kaller Guds rike. Og her vi lever nå er vi egentlig utlendinger. (Heb 11,13)

Jesus sa, "Mitt rike er ikke av denne verden".

Queen ElisabethQueen ElisabethFra tidenes morgen har mennesker spurt seg: 
-Hva skjer når vi dør, er det noe etter døden? Og det har til alle tider vært to hovedoppfatninger om dette, de som sier at det er liv etter døden, og de som sier at når vi dør, så er det bare slutt.

En hjernespesialist jeg så et intervju med, sa at de en gang hadde en pasient på operasjonsbordet, der hjertet hadde stoppet og at de ved hjelp av måleapparater kunne si at det ikke var noen aktivitet i hjernen. Vedkommende var erklært død. Etter en stund våknet pasienten til liv igjen, og fortalte om ting som hadde skjedd i operasjonsrommet mens personen var erklært død. Hjernespesialisten sa at det var hevet over tvil at det er en dimensjon ved livet som vi ikke kan registrere med måleapparater, slik man kan gjøre med hjerneaktivitet.

Jeg er generelt litt tilbakeholdende til historier om "nær døden"-opplevelser, siden det er så forskjellige beskrivelser av "den andre siden", men det denne hjernespesialisten forteller, er at vi har en dimensjon i livet som ikke kan måles og som fortsetter å eksistere bortenfor døden.

Jesus var veldig klar på at livet ikke er slutt når vi dør. Han sa til sin venn Marta ".. hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø" (Joh 11,26). I en verden med problemer, sykdom og ugudelighet, gir det oss håp om at vi en dag skal få flytte over i det evige rike og være sammen med vår Far i himlen for alltid.

Livet vårt her skal være preget av at vi er borgere av Guds rike, likevel skal vi være bevisst på at vi er i verden, men ikke av verden. Vi skal ikke være virkelighetsfjerne og "melde oss ut" av det samfunnet vi lever i her, men tvert i mot være til stede og spre det gode budskapet om Jesus Kristus, så mange kan få være med den dagen "båten" går til det lovede landet.