Jeg kan ennå kjenne følelsen av forventning jeg hadde som barn, i de siste ukene før jul, med adventstid og julekalender.
Ukene ble til dager, og dagene ble til timer. Lange timer.
Og når det begynte å lukte julemat fra kjøkkenet, og kirkeklokkene i Hamar domkirke, rett over gaten, begynte å kime julen inn klokken fem på ettermiddagen, var det nesten ikke til å holde ut.
Mor satte opp vinduet mot kirken, det var høytid, det var forventning. Den kalde luften bare forsterket det intense inntrykket kirkeklokkene ga.
Det var en iboende forventning i det jødiske folket også. Generasjonene kom og gikk, men forventningen var der latent fra generasjon til generasjon. En dag ville det gå i oppfyllelse, det profetene hadde sagt. Det skulle komme en redningsmann.
Det skulle gå over 700 år med kriger, bortføringer og utfordringer, før tiden var inne.
Nå var de under romersk okkupasjon og det var nok en gjengs oppfatning at redningsmannen skulle komme og fjerne okkupantene. Profeten Mika hadde jo profetert om det over 700 år før Jesu fødsel:
"Men du Betlehem, Efrata, som er liten til å være blant Judas tusener! Fra deg skal det utgå for meg en som skal være hersker over Israel." Mika 5,1.
Han så imidlertid lenger frem enn Jesaja, som levde i samme tidsperiode som Mika, men som beskriver Messias som den som skulle frelse oss fra våre synder, og skape lys i mørket som råder i verden. Men han skulle fødes i Betlehem, som Mika sier, og han kommer igjen som konge og hersker, og oppretter et fredsrike for Israel og verden.
Det må ha vært litt av et syn den kvelden, på markene utenfor Betlehem, når det plutselig står en engel der, omgitt av lys, og forteller gjeterne om den store gleden at en frelser er født i Betlehem.
Fulle av forventning, drar gjeterne inn til Betlehem for å se dette som har hendt.
-Er det virkelig han, - Messias? Lite visste de at de skulle få være med på en av de største begivenhetene i menneskehetens historie.
"Lys stråler frem av det dypeste mørke" har tonet inni meg i det siste. Den danske presten som skrev sangen, Hans J. Mygind (1867-1949), har fanget noe av dynamikken i denne natten i Betlehem. Den har ofte blitt sunget på Betel i julen.
Det er kraft i lyset fra Kristus, det fordriver mørket og skaper forventning og håp!