Bivirkninger av yoga og mindfulness, burde gjøres kjent av helsevesenet. Det mener Albert Magnus Sterner, spesialist i allmennmedisin og diakon.
Be din lege forklare hva det her står for“, sier han, sterkt kritisk til dagens situasjon.

Bølgen av yoga og mindfulness - to metoder sprunget ut fra hinduisme og buddhisme - har nådd langt inn i svensk sykepleie. Albertus Magnus Sterner møter dem i sin daglige jobb. Pasienter spør ham om yoga passer for dem, om det kan hjelpe mot deres stress eller kanskje mot ortopediske problemer. Han er skeptisk.

- Jeg henviser både til psykoterapeutisk og fysioterapeutisk behandling når det er passende. Som lege er også for fysisk og mental trening, god pusteteknikk og avslapningsøvelser. Det der er veldig viktig. Men jeg henviser ikke til yoga – for det er religiøst basert.

yoga 1284657 350Her er Albertus Magnus Sterner klippefast. Han fremholder at han som lege skal virke innefor rammen av vitenskap og gjennomprøvd erfaring. Og han plasserer ikke yoga og mindfullness innefor dette området.
Til tross for det mener han at det i blant er uansvarlig henvisning til disse.

Sterner er kritisk.

On man i det hele tatt skal henvise til religiøs praksis, så må man – som i alle former for henvisning eller behandling – informere om bivirkninger, sier han, og mener at dette ikke skjer i dag.

- Om man for eksempel er kristen, så må man informere om at yoga er en religiøs praksis. Det bunner i et gammelt, religiøst system, som innebærer at kroppen skal forberedes omsorgsfullt med den hensikt å oppnå åndelige mål.

Men det finnes jo mange ulike typer yoga, og mange mener at yogaen, i flere av disse formene, er frikoblet fra yogaens ånedelige kilde. Kommentar?

- Jeg forstår ikke hva man forsøker å si med det. Så snart noe er yoga, så er det yoga. Det kan kanskje graderes i sin intensitet, men det blir ikke mindre religiøs praksis for det.

Han leter etter noe å sammenligne med for å beskrive hva han mener.

- Du kan gå inn i et kirkerom for å varme deg, siden det er kaldt ute og du fryser. Men kirkerommet blir ikke mindre en plass for bønn og tilbedelse av vå Herre, av den grunn. Når du har sittet i det rommet en stund, så begynner du kanskje å titte på krusifiks, lese i Bibelen, og faktisk – på sikt kommer til tro. Kirkerommet kan ikke på noen måte reduseres til en varmestue.

Han gjentar at yoga i sitt vesen – selv om vi snakker om yoga-øvelser eller bare yoga – er kun yoga. Det vil si i bunn og grunn religion.

- De ulike kroppstillingene i yoga har ulike navn, og en hindu betrakter dem som en slags offergave til sine ulike guder, hevder Sterner.

- Selv om vi i Sverige sier at yoga handler om at jeg skal bli rolig og fredfull, så kommer en hindu til å si: «Ja, det er bra, men det er yoga likevel, og du tilber en av våre guder ved at du gjør det på den måten.»

- Dette har vi svensker veldig vanskelig for å forstå, ettersom mange av oss dessverre er teologiske analfabeter.

Hvis en som lege skulle henvise til kristen forbønn, ville veldet i dag resultere i en anmeldelse. Det fremholder Sterner, og påpeker at østerlandsk religion samtidig har tatt seg inn bakveien i svensk helsevesen. Det merkes for eksempel på store sykehus som Danderyd og Karolinska, der yoga blir anbefalt av medisinske leger.

- Som kristen skal man konfrontere sin lege og kreve en forklaring på hva dette er, og få en begrunnelse for hvorfor dette er bra. Inklusive bivirkninger! sier han bestemt.

Sterner mener at yoga og mindfulness strider mot det kristne menneskes åndelige natur, og risikerer å ødelegge ham/henne.

- Dette er en bivirkning – det vil si, uønsket effekt – som en kristen har krav på å bli informert om, sier han.

- Som med all korrupsjon, kan man bortforklare det som en engangsforteelse, eller forsøke å dekke over med unnskyldninger. Men det kan etter hvert gå over i en livsstil.

Problemet er det samme med mindfulness som med yoga, mener Albertus Magnus Sterner. Han beskriver dem som en parallell til kristen bønn.

- Bønn er relasjon med Gud, men i mindfulness kryper man inn i seg selv og havner i hva jeg vil beskrive som i en oppløsende fristilling. I buddhismen tilsvarer dette at man skal bli helt tom i sinnet, for å kunne oppløses i en opprinnelig upersonlig spirituell substans. Der handler det i stedet om å unngå reinkarnasjon.

- Selvsagt skal man stoppe opp og lukte på blomstene, og stanse ved en vakker utsikt, og betrakte den mens en reflekterer. Men i mindfullness, i den form som kommer fra meditasjon, handler det om å bli tom i hodet. Og da, mener jeg, går det ikke an å på samme tid be, lese Bibelen og ha samvær med Kristus.

Men det finns faktisk studier som viser at pasientgrupper har fått hjelp gjennom yoga og mindfulness.
Kommentar?

- Ja det er jo bra. Men på sammet tid ikke. Spørsmålet er: Kunne de ha blitt hjulpet på noen annen måte? Ja, sannsynligvis. Og har de som kristne, satt sin egen tro i vanry? Ja, det har de.

- For øvrig mener jeg at man ikke kan la enkeltstudier påvirke helsevesenet. Det som for øyeblikket synes bra, men som på lengre sikt gir spørsmålet – blir det noen forandring? Eller er dette bare en slags tilfluktssted man tyr til når man ikke har metoder for å løse livets problemer. Da mener jeg at helsevensenet i stedet skal hjelpe mennesker med metoder som gjør at de på alvor kan løse sine problemer. Dette for at de skal kunne gå videre i sine relasjoner og lære seg å forstå sine omgivelser.

Som eksempel nevner han de ukjente transplantasjonene med struper på Karolinska institutet.

- For dem som overlevde var det bra, men for dem som ikke overlevde, var det ikke bra. Til å begynne med ble alle blendet, før det hele ble gransket.

- Men yoga og minfulness har ikke blitt gransket på den måten. Dessverre har i Sverige ikke tilstrekkelig teologisk kunnskap, til å kunne møte disse sakene. I stedet henvises vi til følelser: «Ja, det føles bra, altså må det være bra.» Men et slikt resonnement er fullstendig livsfarlig. Iallfall hvis man skal sysle med helse.

Jonas Adolfsson

jonas.adolfsson@varldenidag.se

Artikkelen er hentet fra den svenske avisen "Världen i dag".